Etter et uforskammet langt opphold er det på tide å oppdatere litt her inne. Både jul, nyttår og bursdager er overstått – og man har sånn sett ingen unnskyldninger igjen…
Norske håndballdamer får ha meg tilgitt, men det er ingen tvil om at det største gullet denne strålende vinterdagen ble delt ut på Tønsberg sykehus klokken 12.05 den 18.desember.
Jeg antar at de fleste har fått med seg den forestående befolkningsveksten her i huset, men det er likevel på tide å både oppdatere bloggen litt og å plassere ned noen mer eller mindre velvalgte ord på skjermen.
Det nærmer seg høsten, og en ny overgang nærmer seg med stormskritt. Jeg har brent inne med en del bilder fra de foregående årstidene, og velger å legge dem ut som en liten kavalkade over senvinter, vår og litt sommer.
(…den måtte jo komme en gang…)
Tradisjonen tro gikk sommerferieturen også i år til Frankrike og Agde. Til forskjell fra tidligere somre så ble vi denne gangen med Kjersti og Erling ned, og forlot dem der nede etter 13 dager – og hvis noen skulle være i tvil; alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
Etter et langt fravær, stort sett grunnet skrivesperre og mangel på motivasjon hos undertegnede, er det på tide å ta tastaturet i en annen hånd. Av rykter og oppfordringer har jeg fått streng beskjed om at et lite innlegg om tilstanden innendørs i vårt fortsatt temmelig nye hus har vært ønskelig, så da får man vel lytte til leserskaren sin.
Vi har nettopp tilbakelagt sesongens vinter, og ser framover mot lysere og varmere tider. Årstiden har inneholdt litt av hvert for vår del, og jeg tenkte å la en liten bildekavalkade være det nye livstegnet fra denne bloggen.
Det er på høy tid å rekapitulere den overståtte høytiden – som for oss har vært litt ekstra spesiell denne gangen. Mesteparten av desember dreide seg om flytting og rydding, men heldigvis var vi såpass i hus at vi kunne la julefreden senke seg noe.
Etter en laaaang ventetid opprant endelig dagen da vi skulle innta vårt nye hus. (Og etter en del venting på at Canal Digital skulle rote seg til å gi oss nett, så kan det beskrives også.) En kald dag tidlig i desember skulle prosessen igangsettes. Vi hadde satt både familie og venner i sving, for at så mye som mulig skulle gjøres på så kort tid som mulig.
Etter lang tids vindusglaning har vi endelig fått lov til å ta en titt inne i huset vårt. Vi maste oss til en liten befaring, litt for å late som vi ville sjekke at alt går riktig for seg, men mest for å stille nysgjerrigheten.
Loading ...
Mest kommentert