-Appelsinpiken-

Etter halvannen måned på Tomb kunne vi endelig flytte hjem igjen til et splitter nytt bad. Ikke nok med det, nå har vi også fått oss oppvaskmaskin og vi feiret tilbakeflyttingen med oppvask og rydding.

Selv om syv-månedersdagen var fredag 13., var ikke Vilde så veldig påvirket av det. Vi var en tur på Ikea og fikk kjøpt inn litt krims krams til badet. Ellers gikk dagen stort sett som vanlig med spising, soving og leking.

Den siste måneden har det imidlertid skjedd mye nytt med Vilde. Ho har jo startet med fast føde, og ho blir stadig introdusert for nye ting. Alt har ikke glidd like lett ned, men det meste har falt i smak. Ellers har ho begynt å bli mer og mer aktiv på gulvet. Fra å dytte seg bakover har ho nå skjønt at ho kan dra seg framover også. I tillegg sitter ho stort sett uten støtte nå. Vi begynner å merke at leiligheten er noen kvadratmeter for liten, men det går fortsatt greit.

Vi har hatt en god del besøk etter at vi flyttet tilbake, blant annet av Tor, Marit og Evald. Småtassene kom godt overens og bryllupsplanleggingen er godt i gang…

Til slutt en liten bildekavalkade:

Tiden går utrolig fort. I dag, 13.januar, er Vilde allerede 6 måneder gammel. Da er det på sin plass med et innlegg.

I år har vi feiret jul på Tomb  sammen med mormor og bestefar, tante Rannveig og onkel Anders, tante Taran og onkel Jon Inge og Oda. Det ble fullt hus med alle hjemme på en gang. Vi kom et par dager før de andre, og Vilde rakk å bli husvarm før storinnrykket.

Ekstra stas var det at Oda kom og var lekekamerat, både i kirkebenken på julaften og ellers hjemme på stuegulvet. Det er veldig gøy å observere hvordan de forholder seg til hverandre.

Selve julaften ble naturlig nok noe preget av de to minste. Vi stresset ikke gjennom dagen, akkurat. Alle postene på programmet måtte justeres i forhold til mat-, bade- og leggetider for de små. Men til slutt var begge to i drømmeland, og vi kunne åpne julegavene (deres).

Ellers var jula preget av kaldt og klart vær som førte til flere fine trilleturer i et nydelig, rimkledd landskap.

Nyttårsaften holdt vi oss på Tomb, og vi fikk besøk av oldefar og Åshilds tante Trine og onkel Alf. Ved inngangen til 2009 sov Vilde søtt, enda onkel Alf gjorde så godt han kunne for å lyse opp hele tunet med bomber og granater.

Det er artig å se hvor raskt Vilde utvikler seg. Hun er veldig glad i å leke på gulvet, og snur seg raskt over fra rygg til mage begge veier. Siste nytt er at hun dytter seg baklengs bortover gulvet og ender opp på de merkeligste steder. Vi prøver av og til å hjelpe henne med å krype, men da begynner hun bare å le.

Ellers har Vilde begynt å spise grøt. Hun så noe forundret ut i starten, men skjønte fort at dette var godt. Samtidig prøvde vi å sette henne i en skikkelig stol i stedet for vippestolen, og det har blitt veldig populært. Hun elsker å sitte sammen med oss når vi spiser middag. Skravla går, og hun underholder fire personer i en halvtime uten problemer.

Vi tar en utvidet juleferie i år, og fortsetter å bo på Tomb ut januar. Dette skyldes ikke bare at mor er hjemmekjær, men først og fremst baderomsrehabiliteringen som foregår i Iladalen Borettslag. Oppgangen vår ble påbegynt 5.januar og skal være ferdig første uke i februar. I mellomtiden bor holder vi oss på Tomb, og pendler til hovedstaden når skole og jobb krever det.

Nok sagt for denne gang, resten får bildene ta seg av. De sier jo noen tusen ord de óg, visstnok…

Jepp, folkens, Vilde har jammen blitt fem måneder.

På selve Luciadagen, 13. desember, rundet Vilde fem måneder og for en gangs skyld var ikke mor på kamp (men dagen etter var det kamp i Vestfold…). Den siste måneden har det skjedd ganske mye; Vilde har rullet flere ganger fra mage til rygg, og den siste uka har ho jammen snudd seg fra rygg til mage også, opptil flere ganger. Det er fryktelig stas å se på, nå kan ho aktivisere seg selv mere enn tidligere. Ho synes også det er best å ligge på magen å leke, så jeg tror ryggen begynner å bli ganske sterk etterhvert.

Vi har hatt masse besøk og vært litt rundt omkring. Alle søsknene til Espen har vært innom i tur og orden samt fetter/fadder Eirik. Vi har også vært en tur i Rælingen på kusinebesøk. Det var stor stas. Mari Helene, onkel Iver og tante Lisbeth har også vært innom.

Helga 5. til 7.desember var vi på Tomb og feiret mamma sin bursdag. Mandag 8. desember hadde vi barnevakt for aller første gang. Da hadde jeg eksamen i fordypningsprosjekt på Samfunnet på kvelden, og Espen var med å spilte. Jon Inge stilte opp som barnevakt og det gikk riktig så fint. Tirsdag 9. desember var Eline og Andreas på middagsbesøk for første gang. Det var koselig og Vilde kom godt overens med begge. Som nevnt spilte jeg kamp på søndag i Vestfold, og fordi Espen var opptatt med spilling var både Vilde, mamma og pappa med. Det gikk kjempefint og vi vant begge kampene (tror Vilde må være med hver gang fra nå av…)

I går var vi på fem månederskontroll hvor ho ble målt, veid og stukket. Ho veier nå 8260 gram og er ca 65 cm lang, ei skikkelig plugg med andre ord. Inne hos helsesøstra oppførte ho seg eksemplarisk. Ho skrek ikke i det hele tatt da ho fikk første stikk og gråt kun en liten skvett da andre stikk ble satt. Til forskjell fra forrige vaksine så har ho i dag hatt litt feber (rundt 38 grader) og vært litt slappere enn vanlig, men siden det kan skje etter vaksinasjon har jeg ikke tilkalt verken lege, politi eller brannbil.

Jeg var ferdig på skolen i går, og de neste dagene skal gå med til julegavehandling og pakking. Vi skal nemlig ikke tilbake til leiligheten før i februar, da de begynner å pusse opp badet vårt 5.januar.Det skal uansett bli herlig med juleferie…

Og så en liten bildekavalkade (legg merke til bleiebilde; bestefar har vært bleieskiftarbeider…):

På torsdag rundet Vilde sin 4 månedersdag og som vanlig ble den feiret med brask og bram…

Det er vel å ta litt hardt i når jeg sier at vi feiret den. Jeg spilte kamp mens Espen tok kveldsstellet og det var vel det.

Det skjer stadig nye ting i heimen. Her om dagen trente vi på magen igjen og da  «rullet» (eller veltet om du vil) Vilde fra mage til rygg. Ho ble litt forfjamset, men fant vel til slutt ut at det ikke var så farlig. Da vi var nordpå klarte tante Berit endelig å få i gang lattermusklene til Vilde, og nå går dagene stort sett med til å finne nye måter å få Vilde til å le på.

Ellers går dagene fryktelig fort, og vi prøver å henge med så godt vi bare kan. Snart er det jo jul…

Jeg mistenker min bror for å ha en finger med i spillet her. Vi er veldig fornøyd, så du trenger ikke å forandre tilbake, Anders.

Vi feiret dåp søndag 5. oktober i Tomb kirke. Vi valgte Tomb fordi Espen og jeg ikke har så veldig tilhørighet til Iladalen kirke og fordi 45 kvm er litt lite plass til å romme 20 små og store mennesker.

Espen, Vilde og jeg dro hjem allerede torsdag for å hjelpe til med diverse forberedelser. Svigers kom fredag kveld og på lørdag kom resten av selskapet. Alle gjestene fikk grøt på dagen og på kvelden bestilte vi pizza. Det ble en veldig trivelig lørdagskveld hjemme i Jerndalsveien 6.

På søndag var det duket for dåp. Vi var litt småbekymret for hvordan det skulle gå med Vilde i forhold til mating og slikt siden hun til vanlig spiser midt i Gudstjenestetiden. Dette løste vi ved å hardt og brutalt vekke henne kl.10 for å gi ho mat før kirken (og hun som hadde sovnet for bare en halvtime siden…sukk…). I kirken oppførte Vilde seg ganske så eksemplarisk, men hun var ikke helt enig med far da han skulle ha ho til å ligge på armen i stedet for å sitte. Litt småsurking ble det derfor ved døpefonten, men det gikk over da vi satt oss ned igjen og hun fikk smokken. Da sovnet hun med en gang og våknet ikke før velsignelsen.

Etter Gudstjenesten gikk vi hjem og spiste deilig stroganofgryte etterfulgt av kaffe og kaker. Vilde valgte å sove bort store deler av dagen og våknet først i femtiden (etter ca tre timer i vogna…) for å få mat. Etter avtale med Anders hadde vi en liten photosession på stuegulvet iført dåpskjolen. Det ble virkelig noen lekre bilder. Tror kanskje vi har en kommende supermodell her altså…

…og alle var enige om at det hadde vært en strålende dag (i dyrehagen…?)

Tiden går utrolig fort og Vilde har plutselig blitt 10 uker.

Her er derfor en kjapp oppdatering på hva vi har gjort siden sist…

Jeg har begynt på skolen igjen og det går veldig greit. Espen er matfar mens jeg er borte og det har gått problemfritt så langt. Vilde har skjønt at vi skal sove om natta. Ho bruker å sovne en gang mellom 23.30 og 0.30, og sover til ca 8.00.

Vi har hatt en god del besøk også, både kort- og langveisfra.I tillegg har vi vært en tur i Råde sammen med Jon Inge, Taran og Oda, samt en hel uke på Voss. Jepp, akkurat som Espen måtte også jeg gjennom folkemusikkurset på Ole Bull Akademiet. Siden jeg bærer rundt på maten til Vilde var både ho og Espen nødt til å være med (en stor takk til Mor&Far AS for lån av bil). Uka gikk veldig bra, og da vi kom tilbake dro jeg videre til Råde mens Espen ble igjen i Oslo for å jobbe.

Lørdag 13. september feira vi to-månedersdagen til Vilde med et besøk hos bestefar på Ullerøy. Søndagen ble brukt til turgåing og avslapping før vi dro hjem på kvelden.

Her er noen bilder fra den siste måneden:

Diverse besøk nordfra:

På Tomb: endelig klart for kusinebilder…

På tur til Voss:

Hele neven skal inn…

Sightseeing på Voss: Mølster tun

Liten stelleplass på badet…

Vilde sin nye lue, kjøpt på Voss…

På besøk hos oldefar:

«Se, min kjole…»

«Er jeg èn måned allerede?»

På onsdag, 13. august, var Vilde èn måned. Tida har gått sykt fort, og Vilde vokser og blir større og større.

Dagen ble blant annet brukt til veiing på helsestasjonen. Ho veier nå 4820 gram, nøyaktig 1 kg mer enn for en måned siden. Ellers var Espen på jobb på kvelden mens Vilde og jeg koste oss hjemme alene med OL.